GM-GALLERIET

Oppdatert 10.05.2009

MY1104 ble kjøpt fra DSB og leid ut til NSB i forbindelse med OL94 på Lillehammer og senere brukt i våre chartertog gjennom flere år. Lokomotivet eies nå av Peter Malmqvist Invest og har ”reist” hjem til Danmark i restaurert stand. Restaureringsarbeidet fant sted på Hamar og ble ledet av Stein Dølplads i perioden 1998 – 2006.

Interiør fra førerrommet på 1104 slik det så ut i desember 1995.

G12 7707 var GM-Gruppens smykke og ble kjøpt fra Sverige i 1986 og restaurert tilbake til GM/EMD’s demonstrasjonsdesign. Bildet er tatt under et besøk på Hamar. Lokomotivet står like utenfor svingskiva ved ringstallen. Lokomotivet ble solgt til Sveriges Järnvägsmuseum i 2007 og står nå i Gävle. Vi lever i håpet om at det får beholde det unike demodesignet.

Interiør fra det meget spesielle førerrommet på G12 7707. Føreren satt sidelengs og lokomotivet hadde prismespeil som lot føreren se både front og bakpartiet på den andre siden av lokomotivet. Noen førere likte å kjøre G12 7707, andre avskydde det, uansett hadde det en lyd som alle elsket.

Vi inngikk en deponeringsavtale med Norsk Jernbanemuseum i 1998. Avtalen omfattet både Di 3.616 og Di 3.602. Di 3.616 var i driftsklar stand, men ble gitt design fra 1960-tallet før vi tok det i bruk i våre tog. I tråd med krav fra myndighetene ble lokomotivet etter hvert utstyrt med både ATC og GSM-R. Lokomotivet har trukket mesteparten av våre chartertog enten alene eller sammen med G12 7707 og Di 3.602. Bildet viser lokomotivet utenfor ringstallen i Hamar.


Di 3.602 var ikke kjørbar og ganske forfallen da vi inngikk deponeringsavtalen med Norsk Jernbanemuseum. Ved et skikkelig krafttak og spleiselag mellom Norsk Jernbanemuseum, NSB og GM-Gruppen kunne lokomotivet presenteres ferdig restaurert i juni 2004. Bildet er tatt på Marienborg i Trondheim da lokomotivet for første gang ble presentert for publikum. Vi ser Harald Sandernes, Sven Gade, Gene Niemeyer og Arne-Magnus Waaler. Gene kom fra GM/EMD i LaGrange utenfor Chicago for å assistere oss i innspurten. Uten hans hjelp som motiverte alle til en ekstra innsats hadde det blitt svært vanskelig å holde tidsfristene. Gene Døde dessverre i 2008.

En annen stor jernbaneentusiast som har betydd svært mye for GM-Gruppen er Russell T. Sharp. Da vi første gang kom i kontakt med ham var han salgsdirektør for GM/EMD i Europa. Russell besøkte Norge en rekke ganger, var med på våre turer og skaffet oss goodwill hos nøkkelpersoner i GM/EMD. Russell møtte oss bestandig med åpne armer og for de som besøkte ham i Chicago var han en fantastisk guide i det som kalle Amerikas ”Railroad Capital”. Det Russell ikke vet om amerikansk jernbane er ikke verdt å vite. Bildet er tatt i Lodalen under et publikumsarrangement i regi av NSB. På bildet ser vi Russell T. Sharp, Jarl Hole og Arne-Magnus Waaler.

William E. Dancker-Jensen fra Danmark er en annen hedersmann og pasjonert jernbaneentusiast vi har hatt gleden av å ha med i toget vårt ved flere anledninger. På bildet ser vi ham i samtale med Arne-Magnus Waaler, Russell T. Sharp og Jarl Hole. Bildet er tatt i spisvogna et eller annet sted på Bergensbanen og vi kan skimte vår trofaste ”kokke” Britta Grenness i bakgrunnen.

Her har William E. Dancker-Jensen tatt plass på assistentstolen i førerrommet på Di 3.616. Han har tilbrakt mange sommerferier på fjellet langs Bergensbanen som han er en svoren beundrer av. Å få sitte på lokomotivet over fjellet var noe han satte meget stor pris på.

Russell T. Sharp hadde mange kontakter innenfor amerikansk jernbane. Disse kontaktene ble benyttet da han ordnet ”Cab-Ride” med Union Pacific for Jarl Hole og Bjørn Bratz på strekningen Chicago – Clinton (Iowa). Det er ikke mange som får anledning til et slikt stunt. Bildet er tatt rett vest for Chicago hvor vi har fått et stopp på grunn av stor togtetthet. Alle amerikanske godstog er tomannsbetjent med lokomotivfører og skiftekonduktør. Skiftekonduktøren på vårt tog tar en strekk på plattformen i front av lokomotivet som for øvrig er av typen SD70 og er ett av 1000 identiske lokomotiver som UP bestilte av GM/EMD. Lokvekten er hele 210 tonn.

Ole Tobias Olsen er regnet som Nordlandsbanens far og er satt på sokkel i Mo i Rana. Vi besøkte Nordlandsbanen er rekke ganger med toget vårt og kjørte Oslo-Bodø-Oslo tre ganger i tillegg til en rekke turer på deler av strekningen.

Det største toget vi kjørte på Nordlandsbanen bestod av både passasjervogner og biltransportvogner innleid fra Autotransport. Disse vognene var lastet med 45 veteranbiler som skulle til Norgesløpet i Narvik. Vi hadde en flott tur til Bodø hvor bilene ble losset. Bilene satt så kursen med ferge over Vestfjorden til Lofoten for å kjøre gjennom Lofoten til Narvik. Eldste bilen var en T-Ford fra 1918. Fra Narvik returnerte de til Bodø og ble lastet opp på toget for retur til Oslo. Toget var svært tungt og for å sikre oss nødvendig trekkraft brukte vi både Di 3.616 og G12 7707. Her er toget fotografert i Mo i Rana.

Terje Skiaker, Arild Brauterhagen, Dorthe Woll og Steinar Braathen gleder seg over det praktfulle været i Å i Lofoten.

Her kommer toget vårt langs Valnesfjorden mellom Bodø og Fauske. Det er en flott og naturskjønn del av Nordlandsbanen.

Og her er vi på Lønnsdal stasjon på Saltfjellet.


Hell stasjon besøkte vi ofte, spesielt ifbm. "Bluestoget" i regi av Verdal Bluesklubb. På Hell tar Meråkerbanen av i retning Storlien og Østersund i Sverige.


Uten kjørende personell hadde vi ikke greid å fremføre toget vårt. Her gir lokomotivfører Alf Saxlund de siste instruksjoner til Jarl Hole før avgang.


Britta og Arne Grenness var trofaste på kjøkkenet gjennom mange år. Menyen bestod av vafler, pølse og brød og brun lapskaus.


Terje Skiaker la ned et stort arbeid for GM-Gruppen. Her mottar han en velfortjent takk fra Jarl Hole. Terje døde uventet og altfor tidlig i 2005.


Et julebord må til. Vi ser Arne Aaeng, Arne-Magnus Waaler, Erik Hole, Jarl Hole og Sverre Stokke.

Hensettingsplass for materiellet var bestandig et problem. Spesielt vanskelig var det for lokomotivene som absolutt ikke burde stå ute for vær og vind over lengre tid. Før vi fikk plass i lokstallen på Filipstad, hadde vi i en periode G12 7707 stående ute i "Haven" under presenning. Det gikk heldigvis bra. Vi fikk leie plass i lokstallen på Filipstad for den symbolske sum av kr 1,- pr. år og det var et kjærkomment og praktisk oppholdssted inntil de såkalte "markedskreftene" slo til representert ved NSB-selskapet ROM Eiendom som skulle ha kr 260.000,- pr. år. De samme kreftene har som kjent greid å få Island på konkursens rand samt kastet verden ut i en krise man knapt har sett maken til. Vi gratulerer og spør om det er dette de lærer på all verdens handelshøyskoler, hvis så er tilfellet burde de stenges med umiddelbar virkning! I tilfellet GM-Gruppen er det fantastisk å tenke på hva "markedskrefter" og tilsynsmyndigheter kan greie å få til når de går opp i en høyere allianse. Kanskje verden hadde hatt det bedre uten noen av dem?


G12 7707 dro det siste toget før vi måtte stoppe togfremføringen vår for første gang i desember 2003. Her er lokomotivet fotografert på Kongsvinger stasjon.


Turen gikk på Solørbanen. Bildet er spesielt i den forstand at det var siste gang G12 7707 dro et passasjertog i Norge.


"Kveldsstemning"
Vi kjørte det såkalte "Martnadstoget" i flere år. Det gav gode inntekter og var et attraktivt tilbud til reisende fra Oslo, Hamar, Elverum og tettstedene oppover Østerdalen. "Rørosmarten" blir avholdt i slutten av februar vært år.